Hvor mye effekt trenger et ladepunkt?

Mange som skal etablere ladeanlegg i et borettslag eller sameie overdriver behovet for effekt til hver enkelt bil. Dette sprenger kapasiteten på både det elektriske anlegget og trafo lenge før alle har fått tilgang til lading. Etter å ha arbeidet med mange boligselskaper og hjulpet de å planlegge gode ladeanlegg har jeg sett at det det i svært mange tilfeller ikke er behov for store oppgraderinger av det elektriske anlegget hvis riktig ladeanlegg velges. Her skal jeg dele noen av mine erfaringer.

Det viktige er å starte med en god plan som beskriver hvordan et ladeanlegg skal bygges ut over tid. En forutsetning for en effektiv utbygging er funksjonelle ladestasjoner og et godt system for effektstyring. Effektstyringen sørger for at tilgjengelig effekt utnyttes best mulig. Når jeg kalkulerer ladeanlegg så beregner jeg 1,5 kW til hvert ladepunkt. Dette tilsvarer 6 A og mange som regel mener de fleste at det er ekstremt lite. Det er viktig å huske at dette er en gjennomsnittsverdi, og i bunnen skal jeg vise min kalkulasjon for det tallet.

La oss begynne med et eksempel og si at vi skal etablere et ladeanlegg i et borettslag og vi skal ha 10 ladeplasser. Målinger viser at det er 25kW tilgjengelig på toppen av dagens høyeste forbruk. Da har vi 2,5 kW til hver plass. Det tilsvarer 10 A.

Figuen viser at det er 25 kW ledig til elbillading siden vi må ta utgangspunkt i høyere belastning i løpet av døgnet.

Mange vil ha et ladepunkt på 32 A, som tilsvarer nesten 7,5 kW, men det skaper jo et effektbehov på 75 kW. Tre ganger det vi har tilgjengelig. Så hvor mye effekt trenger vi egentlig.

Vi tar utgangspunkt i en årlig kjørelengde på 15.000 km, som er 20 % høyere enn gjennomsnittet for personbiler i Norge. Videre forutsetter vi at vi bruker bilen 250 dager i året og at står parkert 10 timer hver natt. Vi antar også at bilen har et forbruk på 0,20kWh/km.

Dette gir:

• Kjørelengde per dag vi bruker bilen (15.000 km/250 dager): 60 km/dag

• Energibehov per dag vi bruker bilen (60 km * 0,2 kWh/km): 12 kWh

• Behov for ladeeffekt (12 kWh/10 h): 1,2 kW

• For å ta høyde for kalde vinterdager legger jeg til 25 % og vi får et effektbehov på 1,5 kW pr. ladepunkt.

- Men dette går jo ikke, sier mange, jeg kjører jo mye mer enn dette!

Ja, det stemmer, og det er her laststyringen kommer inn. Ved å gi alle et ladepunkt på 32 A og styre disse så de samlet ikke trekker over 25 kW så kan vi utnytte effekten. Nå det er få biler tilkoblet lader hver tilkoblet bil med høy effekt, men etter hver som flere biler kobles til senkes effekten hver ladepunkt. Så vil jo bilene etter hvert bil fulladet og dermed vil de bilene som har behov for det få høyere effekt igjen.

Ladestasjonleverandøren Zaptec har overvåket rundt 10.000 ladepunkter i 11 måneder, og de fant at jeg beregner alt for høy effekt. Tallene fra den virkelige verden viste at effektbehovet var halvparten av det jeg har oppgitt, nemlig 0,77 kW. Men som et utgangspunkt er 1,5 kW et god start, så vil behovet for oppgradering av inntak vise seg klarere etter hvert som flere og flere ladestasjoner setter opp i anlegget.

Men som vi ser av figuren nedenfor så har vi jo mye mer ledig energi i et bygg. For når forbrukstoppene går ned så er det mer effekt ledig til lading. Den ledige kapasiteten er markert som skravert i figuren nedenfor. For å utnytte denne trenger vi å måle hvor mye strøm som kommer inn i borettslaget og styre ladeanlegget etter den. På natten når vi sover og energiforbruket er lavt, har vi mye ledig kapasitet vi kan styre til elbillading. Det er dette vi kaller dynamisk laststyring, og jeg kommer nok tilbake til det i en senere post.

Figuren viser at det er mye ledig kapasitet til lading utenfor de tradisjonelle forbrukstoppene.